Plast er ikke bare plast

Kategoriene plast sorteres etter

Plast er ikke fullt så enkelt å gjenvinne som man kanskje kunne tro. Det meste som er laget av plast kan smeltes og formes til nye produkter, så plastgjenvinning virker enkelt, men plast kan være så mangt, og den må være ren. I plastretursystemene brukes 7 kategorier, eller typer plast, og hver type er en mer eller mindre spesifikk plasstype, bortsett fra kategori 7, som er en samlekategori for plasttyper som foreløpig ikke gjenvinnes fra avfall.  Plast fra forskjellige kategorier kan ikke gjenvinnes og smeltes om til nye råvarer dersom de er blandet, fordi de kjemiske og fysiske egenskapene er forskjellige, og produktet som ville kommet ut av en slik prosess ville blitt uforutsigbart og sannsynligvis ubrukelig. Derfor må plastavfall sorteres etter plasttyper.

Klikk her om du vil lese mer om de 7 forskjellige plasttypene det sorteres etter >>

 

Oppgave 1

  1. Plastemballasje er gjerne merket med en trekant som består av tre buede piler, og inni trianglet står det ofte et tall. Under trianglet pleier det å stå en forkortelse for plasttypen emballasjen er laget av, slik eksemplene under viser:

Bilde fra Shutterstock

    1. Sjekk minst 5 produktemballasjer i plast som du finner hjemme eller i klasserommet. Finner du merking som forteller hvilken plasttype den består av?
    2. Hvilke plasttyper er de mest brukte? Står det på emballasjen at den kan gjenvinnes?
    3. Er det noe på emballasjen som vitner om at den helt eller delvis kan være laget av gjenvunnet plast?

 

Oppgave 2

2. Bildet under forteller hvor lett eller vanskelig det er å gjenvinne plast fra de forskjellige kategoriene:

    1. Hvor lett er det å gjenvinne plasten i emballasjen du fant til den forrige oppgaven?
    2. Fant du noe plast som kan være vanskelig å gjenvinne (type 3 eller 7)?
    3. Hvilke typiske produktemballasjer er laget av lett gjenvinnbar plast?

 

Oppgave 3

Bilde fra Freepik

3. All plast er består av polymerer. Polymerer er laget av mange identiske molekyler som danner lange kjeder. Å sette sammen mindre molekyler til polymerkjeder kalles polymerisasjon. Plastpolymerer har forskjellige egenskaper avhengig av lengden på kjedene, hvilke stoffer som er brukt til polymerisasjonen, kreftene som virker mellom kjeder som ligger inntil hverandre, hvor mange forgreninger kjedene har og flere andre faktorer. Ut fra produksjonsmåte kan vi grovt sett kan vi si at vi har to hovedtyper plastpolymerer: termoplast og herdeplast. Termoplast smelter når den varmes opp og kan i teorien smeltes om et uendelig antall ganger. Herdeplast lages som regel ved å blande stoffene som skal polymeriseres med en herder som starter polymeriseringen. Plasten får sin endelige form når den herder, og smelter ikke selv om den utsettes for høye temperaturer, den begynner bare å brenne når temperaturen blir høy nok.

  1. Av termoplast og herdeplast, hvilken type tror du er lettest å gjenvinne, og hvorfor?
  2. Herdeplast til hjemmebruk, som epoksy eller polyester, fås som regel kjøpt i sett med to komponenter som skal blandes i et bestemt forhold: Harpiks og herder. Klikk på ordene epoksy og polyester og skriv ned hvilke vanlige bruksområder herdeplast har.
  3. Små og mellomstore båter kan ofte lages enten i termoplast eller i glassfiberarmert herdeplast. Hvilken av disse to produksjonsmåtene tror du er mest miljøvennlig, og hvorfor?

 

Oppgave 4

Bilde fra Freepik

4. PVC, eller vinyl som den også kalles, har lenge hatt et dårlig rykte, og i mange land er det flere forbud som gjelder denne plasttypen.

  1. Hva er det som gjør at PVC er så omdiskutert? Du finner noe info her >> som kan hjelpe deg med å finne svaret.
  2. I hvilke typiske produkter kan man finne PVC?
  3. I hvilke produkter har Svanemerket forbud mot å bruke PVC? (Bruk lenken i oppgave 4 a om du ikke vet svaret.)

 

Oppgave 5

Image by frimufilms at Freepik

5. Mikroplast er små plastbiter, mindre enn 5 mm i diameter, som ofte oppstår når plast forvitrer i naturen. Mikroplast er allerede blitt et stort problem. I 2022 rapporterte nederlandske forskere at de hadde funnet mikroplast i blodet til 17 av 22 friske testpersoner. Det er ikke en overdrivelse å hevde at mikroplast finnes overalt. Du kan lese hva Miljødirektoratet sier om mikroplast her >>

  1. Hvordan oppstår mikroplast?
  2. Hva regnes som den største kilden til mikroplast i Norge?
  3. Hvilke problemer skaper mikroplast?

Antall elever: Inntil 30

Varighet: Lærer velger hvor lang tid elevene får

Målgruppe: Ungdomsskole og vgs

Tema: Bærekraft, medborgerskap og demokrati

Fagområde: Naturfag, 

Faglige aktører/sider for mer utdypning: