Fakta om plastgjenvinning

Bilde fra Juicy_Fish på Freepik

På denne siden lærer du om plastgjenvinning og hvorfor det er mer komplisert enn mange tror.

Rent teknisk sett finnes det mange tusen forskjellige typer plast, men som regel kategoriseres plast som en av syv typer. Noen av disse er lette å resirkulere, noen er ganske lette, noen er ganske vanskelige å resirkulere, og noen er tilnærmet umulig å resirkulere. På denne siden lærer du litt om hver av disse kategoriene og hvordan de kan brukes igjen og igjen.

De 7 hovedtypene av plast

Type 1: PET eller PETE

Plast type 1

PET, PETE, polyetylen eller polyetylentereftalat (som en kjemiker ville kalt det) er en av de plasttypene du kommer borti oftest i løpet av en dag. Det er en termoplast som smelter ved rundt 250 grader. At det er en termoplast betyr at den kan smeltes og formes eller støpes. Når den ikke er tilsatt fargestoffer er den hvit eller gjennomsiktig. Den kan forsterkes med glasspartikler eller fibre til enkelte bruksområder. PET brukes til å lage polyesterfibre som kan brukes til tekstiler, plastfilm og folie til matemballasje, brusflasker og beholdere for mat, gjerne de du finner i kjøledisken og grønnsakdisken i butikken. 

PET er lett å materialgjenvinne, og plasten som gjenvinnes går i stor grad til å lage nye produkter av samme type som de som ble gjenvunnet.

 

 

Type 2: HDPE

HDPE står for High Density PolyEthylene, og er en termoplast som er veldig lik vanlig PET, men har høyere tetthet. Den høye tettheten gjør den sterkere og stivere enn vanlig PET, og derfor brukes den til ting som må tåle litt mer enn for eksempel brusflasker og matbeholdere. Vannrør og avløpsrør er ofte laget av HDPE, engangshandleposene av plast som du finner i kassa i butikken er laget av HDPE. Rotasjonsstøpte båter, som jollene og båtene fra Pioner er laget av HDPE. I det hele tatt brukes denne plasten til en lang rekke produkter som vi bruker omtrent hver dag. Møbler, kasser, komposittmaterialer til terrassebord og andre byggematerialer kan lages av HDPE.

HDPE er lett å resirkulere og materialgjenvinne. Resirkulert HDPE kan brukes til å lage de samme produktene som ny HDPE.

 

 

Type 3: V og PVC

V står for Vinyl og PVC står for Polyvinylklorid, og de to betegnelsene brukes ofte litt om hverandre i dagligtalen. Vinyl er, i alle fall blant musikknerder, kanskje mest kjent som materialet som brukes til å lage LP-plater. Vinyl og PVC er veldig slitesterke materialer, og kan derfor brukes til sånt som må tåle høy slitasje, som gulvbelegg, avløpsrør og vannrør. Vinyl tilsettes veldig ofte stoffer som regulerer egenskapene til plasten, og gjerne myknere som ftalater. Myk vinyl brukes blant annet som plastfilm til dekor og reklame, plastslanger, oppblåsbare strandleker og gummibåter.

Vinyl kan smeltes om et begrenset antall ganger før egenskapene til materialet blir endret, men regnes som vanskelig å resirkulere og materialgjenvinne. Materialgjenvinning er vanskelig fordi forskjellige produkter er tilsatt forskjellige tilsetningsstoffer, og det kan være vanskelig å få til et rent utgangspunkt for omsmelting. Noen produsenter av for eksempel vinylgulv har egne returavtaler som gjør at deres produkter kan materialgjenvinnes.

 

 

Type 4: LDPE

LDPE er en forkortelse for Low Density Polyethylene, og som du kanskje ser av navnet er denne plasten beslektet med plasten vi finner i type 1 og 2. LDPE har lavere tetthet og litt andre egenskaper en plast av type 1 og 2. Den er rett og slett ikke like slitesterk. LDPE brukes til drikkekartonger, sammen med kartong. Den tynne plastfilmen på innsiden av drikkekartongen er gjerne laget av LDPE. LDPE-skum kan brukes som støtdemping i emballasje til TVer, laptoper og annen skjør elektronikk. De tynne, gjennomsiktige fryseposene man oppbevarer brød og annen mat i er gjerne laget av LDPE, det samme gjelder plastfolien man bruker på kjøkkenet. Oppbevaringsbokser for matrester, bakeboller og annet kjøkkenutstyr kan være laget av LDPE. Det meste av LDPE som produseres går til å lage myke, tynne folier og slanger.

LDPE kan materialgjenvinnes, men det er vanskeligere å gjenvinne denne plasttypen enn typene 1 og 2. Beholdere av stiv LDPE er lettere å resirkulere enn myke plastposer og folier.

Type 5: PP

PP er en forkortelse for polypropylen. Polypropylen har mange av de samme bruksområdene som PET, HDPE og LDPE, men har litt andre egenskaper. Den tåler høyere temperaturer enn PET-familien av plast, og kan derfor brukes i beholdere som må tåle sterilisering ved litt høyere temperaturer. Du finner PP i tekstiler, tauverk, folier, emballasje, rør og flasker. PP er litt mindre gjennomsiktig enn PET, så derfor er ufargede produkter litt melkeaktig halvgjennomsiktige. 

Polypropylen kan fint gjenvinnes, men er litt mer krevende å materialgjenvinne enn PET og HDPE.

 

 

Type 6: PS

PS står for polystyren. Polystyren er en termoplast som ofte brukes i ekspandert form, det vil si at man øker volumet ved å lage skum som kan bestå av inntil 98 % luft. Ekspandert polystyren er også kjent som isopor, styrofoam, styropor eller EPS, og kan brukes både som isolasjon i bygg, kjøleskap, frysere og kjølebokser og som støtdempende emballasje. I Norge blir ekspandert polystyren som regel komprimert før den transporteres til gjenvinning. Fastere, støpt polystyren brukes også som plater, rør, profiler, leker, deksler og liknende. 

Polystyren regnes som vanskelig å gjenvinne. Avfall av ekspandert polystyren kan komprimeres før transport til gjenvinningsstedet for å ta mindre plass, der det kvernes opp, smeltes om og kan brukes til å lage nye polystyrenprodukter. Enkelte steder, for eksempel i Tyskland, finnes det firmaer som samler inn ukomprimert, ren isopor fra emballasje og byggevareindustri og river den til småbiter som igjen kan støpes direkte til ny isopor. Fra innsamlingen i Norge eksporteres det flere hundre tonn med EPS-avfall til Spania, der det finnes egne anlegg for gjenvinning av EPS.

Type 7: Alt det andre

Det finnes et enormt antall av forskjellige typer plast, og de seks typene fra 1 til 6 er bare de som er mest brukt. Dermed er det også de som det er lettest å samle inn i store kvanta, slik at det blir lettere og billigere å gjenvinne dem. Plast som havner i kategori 7 materialgjenvinnes sjelden. I denne kategorien finner vi blant annet akryl, polykarbonat, ABS, forskjellige typer epoksy, nylon... Listen blir fort veldig lang. Plast i denne kategorien går ofte til den nederste graden av gjenvinning, energigjenvinning, eller havner på fyllinga. Energigjenvinning betyr rett og slett at den forbrennes, og energien blir brukt til for eksempel fjernvarme.

Antall elever: Inntil 30

Varighet: Lærer velger hvor lang tid elevene får

Målgruppe: Mellomtrinn, ungdomsskole og videregående

Tema: Bærekraft, medborgerskap og demokrsti

Fagområde: Naturfag, kjemi

Faglige aktører/sider for mer utdypning: