Les først denne teksten  fra ØAS hjemmesider:

(Originalteksten finner du her >>)

Den nye avfallsforskriften krever at i 2028 skal minst 50 prosent av plastavfall som kan materialgjenvinnes og er samlet inn fra husholdninger, utsorteres. Kravene øker raskt, og i 2035 skal hele 70 prosent av plastavfallet være utsortert.

Vi sorterer i dag ca. 25 prosent av plasten ved kildesortering, selv etter mange års trening med kildesortering. Det er tydelig at vi ikke vil klare å nå kravene til utsortering av plast med kildesortering alene. Heldigvis har det nå kommet moderne teknologi som er veldig god på å sortere ut akkurat plast. Denne teknologien kan sortere ut mer enn 85 prosent av plasten fra restavfallet. Når ØAS åpner skal vi derfor la maskinene ta jobben med å sortere ut plasten fra restavfallet.

Kildesortering av de andre fraksjoner vil fortsatt være avgjørende for å bevare kvaliteten på plasten. Det er også viktig at du skyller ut matrester av plastemballasjen før du kaster den i restavfallet. Vi er avhengig av god kvalitet hvis vi skal kunne materialgjenvinne plasten. Matavfallet er en versting på å kline til de andre fraksjonene og må derfor sorteres for seg selv. Glass må for eksempel også sorteres for seg selv fordi det ofte knuser i mindre biter og blir vanskelig å skille fra det andre.

Les så hva Grønt Punkt sier om kildesortering av plast:

Grønt Punkt - Kildesortering av plastemballasje >>

Oppgave 1

1. Hvilke likheter er det i behandlingen av plastavfall i de to tekstene?
2. Hvilke forskjeller er det i kildesorteringen i de to tekstene?
3. Hva tror du er grunnen til at ØAS vil ta i bruk en ny metode for utsortering av plastemballasje?
4. Hvilken av de to metodene tror du er enklest å gjennomføre for en forbruker?

Oppgave 2: Tekstilgjenvinning er nå påbudt i alle norske kommuner

Les denne artikkelen fra NRK:

NRK: Nye krav til kildesortering – nå er det forbudt å kaste tekstiler >>

Oppgave 2

1. Hva vet du om sortering av tekstiler i din kommune? Hvor skal du gjøre av utslitt tøy? Let etter svaret på nett, og noter det du finner som svar på denne oppgaven.
2. Loopamid er en ny type plastbasert tekstil fra tyske BASF. De ser for seg at tøy laget av Loopamid skal være designet for et sirkulært løp, slik figuren under viser. Beskriv trinnene i sirkelen med dine egne ord. Du kan se en kort informasjonsfilm om dette materialet her >>:
3. Tekstilene som ble benyttet sirkulært i oppgave 1 b er laget av plast. Tekstiler i plast har både fordeler og ulemper. Sett opp lister over fordeler og ulemper ved bruk av plast i tekstiler. Tenk på hva som skjer med tekstilene når de brukes, vaskes og slites, sammenliknet med tekstiler av biologisk materiale som ull eller bomull. Bruk gjerne det du finner av kilder på nett.

Oppgave 3: Gjenvinning av glass i Norge

I Norge sendes alt glass som skal gjenvinnes til en bedrift som heter Sirkel på Øra i Fredrikstad. De sorterer glasset og sender det til glassverk og andre bedrifter som bruker glass i sin produksjon. Akkurat som andre materialgjenvinnere har de også behov for at avfallet holder en viss kvalitet. Vet du hva du kan sende til glassgjenvinning, og hva som ikke skal i glassreturboksen?

1. Les denne teksten på hjemmesiden til Sirkel og forklar kort hva som kan brukes til glassgjenvinning og hva som ikke skal i glassøpla: Sirkel - Hvordan resirkulere glassemballasje >>
2. Hvilke produkter kan man lage av gjenvunnet glass?
3. Hvor mange ganger kan glass gjenvinnes?

Oppgave 4: Metallgjenvinning