Elevoppgaver i fjæra

Klassen kan gjennomføre 5 ulike elevoppgaver:

Sonering i beskyttet og utsatte kystområder
Biodiversitet og fremmedarter
Næringskjeder og næringsnett
Søppel
Sonen mellom fjære og land

Dere velger selv om elevene utfører alle i form av stasjoner og samme gruppe, eller lager nye grupper for hvert bytte av stasjon.

Varighet: En dag

Målgruppe: 4-7 og 8-10 trinn

Tema: Marint

Fagområde: Naturfag

Sonering i beskyttet og utsatte kystområder

Tang og tare lever i fjæresonen og er alger som driver fotosyntese. Vi kaller de også for makroalger. Vi deler makroalgene i fjæra inn i tre hovedgrupper: Grønnalger, brunalger og rødalger. De ulike algetypene har typiske plasser i fjæra, hvor grønnalgene lever øverst, så brunalgene, og til sist rødalgene dypest i vannet. Grunnen til denne soneringen er i all hovedsak konkurranse, og har algene har gjennom evolusjonen utviklet ulike former for klorofyll som kan utnytte ulike deler av lysspekteret. Rødalgene kan leve dypere i vannet for deres klorofyll klarer å hente ut nok energi fra lyset her.

Tang og tare er avhengig av et bestemt underlag (substrat) for å vokse. De har hefterøtter og trenger derfor et hardt substrat å feste seg på. Derfor finner vi ofte tang voksende på fjell og stein, eller på brygger og moloer. Dette til forskjell fra for eksempel ålegress (et sjøgress) som er en plante med røtter som trenger bløtbunn å vokse på.

OPPGAVE 1:

Kartlegg hvordan algene i fjæra dere undersøker vokser. Hvorfor tror dere at de vokser som de gjør? Ser dere en sonering?

Biodiversitet og fremmedarter

Når man snakker om artsrikdom er det vanlig å trekke frem regnskogen; det er tall som tyder på at man på én kvadratmeter regnskog kan finne opp til 100 000 små virvelløse dyr. Den norske kysten er full av ulike arter, og tareskogen er spesielt artsrik. Denne omtales ofte som havets regnskog, og er oppvekst- og leveområdet for mange av våre viktigste arter.

Biodiversitet eller biologisk mangfold kjennetegnes ved at det er et rikt mangfold av levende organismer i et område. Dette kan styrke de ulike artenes levevilkår ved at det er tilgang på mat, og et mangfold av gener for videre evolusjon.

I denne oppgaven skal du registrere så mange arter som mulig, både dyr og alger som du finner i fjæra.

Om dere finner fremmedarter, arter som ikke hører naturlig hjemme langs norskekysten (for eksempel stillehavsøsters), så registrer dette på dugnadforhavet.no.

Om dere finner noen arter som dere virkelig lurer på hva er for noe, kan disse registreres på dugnadforhavet.no, og så får dere svar fra en ekspert/taksonom fra Havforskningsinstituttet.

OPPGAVE 2:

Finn så mange ulike dyr og alger i fjæra som dere klarer. Bruk litteratur for å artsbestemme de ulike dyrene og algene.

Næringskjeder og næringsnett

Figuren viser et forenklet næringsnett i Barentshavet.

Ta utgangspunkt i de artene du fant i oppdrag 2, og sett disse inn i næringskjeder eller næringsnett. Bruk gjerne illustrasjoner og bilder.

OPPGAVE 3:

Identifiser næringskjeder eller deler av næringsnett i fjæra.

Søppel

Søppel finner veien ut i fjæra og naturen på flere måter. Mye av søppelet utgjør en direkte trussel mot livet i havet.

Det er tre ting vi kan gjøre for å bedre situasjonen:

Ha et lavere forbruk, og dermed generere mindre søppel
Være nøye med avfallshåndtering slik at ikke søppel kommer ut i havet
Plukke opp det søppelet som gjennom tiden har havnet i havet

Det er alltid anbefalt at dere har med dere utstyr til å samle inn så mye søppel som mulig når dere først er ute. De fleste områder langs kysten har noe søppel, og jo mer vi kan plukke opp jo bedre. Mange områder i landet gir ut gratis sekker for å plukke opp marint avfall, og kan og refundere utgifter til å håndtere marint avfall. Les mer på nettsidene til Hold Norge rent.

OPPGAVE 4:

Når dere er i fjæra, samle sammen så mye søppel som mulig underveis. Om dere finner mye søppel, registrer funnet på www.havfunn.hi.no

Oppgave 5: Sonen mellom fjære og land

I de fleste kystområder kan vi skille mellom tre hovedsoner: Sjøsprøytsonen (suplittorale sonen), fjæresonen (littoralsonen), og sjøsonen (sublittorale sonen). Hvor stor hver sone er henger sammen med hvor stor tidevannsforskjellen er i området dere befinner dere. Tidevannstabeller kan du finne her (husk link her).

Artene som lever i tidevannssonen, har ulike tilpasninger til livet mellom flo og fjære. Hvilke arter som lever i hvilken sone, endrer seg også i forhold til om kystområdet er beskyttet eller ubeskyttet – altså hvor stor påvirkning området har fra bølger og havstrømmer.

I strandsonen finner vi også planter som i økende grad tåler salt (halofytter) desto nærmere man kommer vannkanten. Hvis vi trekker en snor fra land og ned til vannkanten. Vil vi se at mange arter langs snoren er tilpasset et miljø med stadig større preg av salt og saltvann. Vi ser planter er i overgangsfasen tykke voksaktige blader, ligner sukkulenter og er tilpasset både saltvann og ferskvann.

Observer artene

Hvordan de vokser
Om de kan bevege seg
Om de lever under steiner eller i fullt sollys
Hvilke arter som er mest tallrike

Prøv å finne ut hvordan noen av dyrene er tilpasset et liv i tidevannssonen

Har de skall?
Kan de lukke vann inn i kroppen?
Hvordan kan de beskytte seg?

OPPGAVE 5:

Ta utgangspunkt i artene dere finner og prøv å beskriv hvordan de er tilpasset et liv i fjæresonen. Undersøk om det er forskjell på tilpasninger hos arter som lever i beskyttede vs. ubeskyttede kystområder.

Artsdatabanken

Artsdatabanken.no kan være et fint sted å søke på hvis dere er usikre på de artene dere har funnet, eller vil finne ut mer om dem.
Her er tre eksempler på hva dere kan ha funnet: