Matavfall er en ressurs!
Hvert år kastes det, i følge Mattilsynet, 450 000 tonn mat i Norge. Det er 84,7 kg per innbygger, det. Av dette kommer ca. 40 kg fra husholdninger, resten kastes av butikker, restauranter, matindustri og så videre. Når så mye mat kastes, er det viktig at avfallet behandles på en god måte. Problemet bør egentlig løses fra to ender: Det beste er å få ned disse tallene, og rett og slett redusere matsvinnet. Fra andre enden er det viktig å ta vare på ressursene som ligger i dette avfallet. Lenge har det vært sånn at matavfall har gått i restavfallet og enten gått til forbrenning eller endt opp på fyllinga. Dette er en dårlig løsning av flere grunner:
- Matavfall kan føre til ekkel lukt, skadedyr og smittefare når det havner på fyllinga.
- Når det forbrennes, gjør fuktigheten i matavfallet at mye av energien i forbrenningsprosessen går bort til fordamping av vann.
- I tillegg mister vi muligheten til å gjenvinne næringsstoffene i maten om vi forbrenner avfallet eller dumper det på fyllinga.
- Selv om matavfall ikke kan brukes til menneskemat eller dyrefor, kan det komposteres og bli til gjødsel, og over tid, til ny matjord.
- Matjord er faktisk en ganske knapp ressurs som vi må ta vare på, og kompost fra matavfall er et veldig bra jordforbedringsmiddel.
- Matavfall griser til det andre avfallet i restavfallet. Dette gjør igjen at ettersortering med maskiner blir vanskelig.
På denne siden lærer du mer om hvorfor matavfall er en ressurs når det behandles riktig, og et problem når det behandles feil.
Varighet: En dobbelt time, eller helst to.
Målgruppe: U-skole og VGS
Tema: Bærekraft
Fagområde: Naturfag, matematikk, samfunnsfag og tverrfaglige temaer som bærekraft og medborgerskap.
Målet med oppgaven
Lære mer om bekjempelse av matsvinn, bærekraftig behandling av matavfall og hvorfor det er viktig å samle det inn for seg, i stedet for å kaste det i restavfall.
Forslag til elevoppgaver
I en verden med stadig økende befolkning, blir matsvinn et stadig større problem. Matproduksjon krever store ressurser i form av energi og vann, så det å kaste mat er en større sløsing med ressurser enn det kanskje føles som. Samtidig er tap av matjord et voksende problem. Derfor er det viktig å føre så mye som mulig av matressursene vi kaster tilbake til jorda maten kom fra.
Elevoppgave 1:
.
Elevoppgave 2:
Elevoppgave 3:
Elevoppgave 4:
Elevoppgave 5: Skriv et notat
Tilknytning til læreplanen
NATURFAG
Kjerneelementer
- Naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter
- Jorda og livet på jorda
Tverrfaglig tema
- Demokrati og medborgerskap
- Bærekraftig utvikling
BIOLOGI
Kjerneelementer
- Praksiser og tenkemåter i biologi
- Biologiske system
- Biologiske prosesser
- Biologi i samfunnet
Tverrfaglig tema
- Folkehelse og livsmestring
- Bærekraftig utvikling
Kompetansemål Biologi 1
- Utforske abiotiske og biotiske faktorer i et økosystem, drøfte sammenhenger som forklarer det biologiske mangfoldet og reflekter over naturens egenverdi
- Utforske hvilke konsekvenser endringer i klima og arealutnytting kan ha for det biologiske mangfoldet, og drøfte tiltak for en mer bærekraftig forvaltning
(Kilde: udir.no)
Til elevoppgavene:
Faglige aktører/sider for mer utdypning:
- Havforskningsinstituttet, HI
- Kongsberg Discovery
- NIVA temaside Oslofjorden
- Miljøstatus, temaside hav og kyst
- Oslofjorden friluftsråd
- Naturvernforbundet, temaside Oslofjorden
- Prosjekt krafttak for kysttorsken
Dagstur til Oslofjord besøkssenter?
Oslofjord besøkssenter i Horten som, driftes av Horten kommune og Inspiria, er et besøkssenter med oppgave å formidle informasjon og tilstand i Oslofjorden og arbeidet for å gjøre den frisk. Senteret har skoleopplegg og åpent for besøkende enkelte hverdager samt helger og ferier.